 | | |
|
Mitt navn er Per.
Jeg er 63 år og har diabetes type 2.
 Etter ca en uke sluttet jeg med insulin. På et år gikk jeg ned 19 kilo, redusert midjemålet med 20 centimeter og fikk, ikke minst, overskudd og arbeidslyst tilbake.
En ond sirkel
For 15 år siden fikk jeg diagnosen diabetes type 2. Da hadde jeg allerede gått sakte, men sikkert opp i vekt i noen år, fått høyt blodtrykk, høyt kolesterol og var i dårlig form og hadde mye mindre overskudd enn tidligere. Medisiner var en del av hverdagen min, og etter 10 år med diabetesmedisin og såkalt ”sunt, norsk kosthold” måtte jeg begynne med insulin.
Det var da den negative spiralen virkelig satte fart. Svingende blodsukker, elendig fysisk form, muskelsmerter, uvelhet og problemer med enkle fysiske aktiviteter som å gå opp en trapp, reduserte livskvaliteten min kraftig. Disse plagene skyltes delvis sykdommen og delvis medisiner jeg tok. Våren 2006 tok jeg 200 enheter insulin uten noen særlig positiv effekt på blodsukkernivået. Jeg var insulinresistent.
Behandlerne ga råd:
”Du må trene!” At medisinene gjorde trening vanskelig og vondt, var det ingen som fortalte.
”Du må spise sunt!” Jeg fulgte kostholdsrådene, men vekta steg.
”Du må slanke deg!” Med så stort inntak av insulin var det nesten umulig. Det var det ingen som sa. Fastlegen og Diabetesklinikken på Aker hadde ikke flere gode matråd eller mer kjemi å by på. Fastlegen ville prøve noe nytt.
En totalomlegging av kostholdet
I begynnelsen av behandlingen på 4M-klinikken måtte jeg gjennom en tøff periode der jeg spiste en spesielt streng diett med minimalt med karbohydrater. Det var hardt. Men synlige resultater som målbart lavere blodsukker, synkende vekt og stadig mindre magemål, for ikke å snakke om at det var slutt på sprøytene med insulin, gjorde at motivasjonen og lysten til å fortsette og fullføre var høy.
Etter det har jeg gått over til et mer moderat kosthold hvor jeg spiser kjøtt og fisk, alle typer grønnsaker (unntatt poteter og mais), sopp, bønner, erter og bær og bare svært lite og svært grove kornprodukter. Dette er mat som jeg trives godt med, som smaker godt og som metter.
Å være på diett og sulte seg er uhyre vanskelig. Jeg er ikke på diett nå. Jeg har lagt om kostholdet for godt. For jeg vil ikke tilbake til et liv med insulin og andre medisiner. Det kommer ikke av seg selv, så jeg må være svært bevisst på kostholdet mitt hele tiden.
Trening er også medisin
Jeg mener selv at jeg ikke er, eller har vært, noen latsabb. Men det kostholdet jeg hadde før, samt insulinsprøyter som jeg satte flere ganger om dagen, gjorde at jeg ikke fikk bukt med verken diabetesplagene, insulinresistensen eller overvekten til tross for innsatsen.
Nå trener jeg 2 ganger i uken med 4M-klinikken, går mye, bruker lite bil og spiller badminton, noe jeg har gjort i mange år. Takket være et nytt og bevisst forhold til mat samt kondisjons- og styrketrening, holder jeg nå sprøyter med insulin borte og diabetesen i sjakk. Det er den ”medisinen” jeg bruker nå.
|
|
|
|
|
| |